 |
På Finskogen har vi en kamerat som bor midt i
et terreng på 45.000 mål. Der har han et paradis for os jegere. Som dere ser
har han lagt det til rette for oss og ikke allerminst Hundene som nå har
hver sin binge da vi er ovenfor. |
 |
Det er heller ikke noe synd på oss de gangene
vi gjester Finskogjokeren, hvert vårt soverom stue og kjøkken. Men så trives
vi også, selv om det kan slumpe innom en og annen ulv, men terrenget er så
fint at det må jo brukes. |
 |
Bayass er også fornøyd med det å komme til
finskogen, da treffer han datra si ho Aya og elsklingen Tina, som han deler
hybel med der oppe, noe han synes er helt topp. |
 |
Så var vi i Lykkja igjen det var elgjakt på
Finskogen og da er ikke setra til Beaglekameratene i Lykkja sene til å
invitere os oppover som de gjorde i fjord. Med nyanskaffet transportmiddel
og hjemmelagde bur til alle hundene gikk turen oppover og rundt i terrenget
som en drøm. |
 |
I år var det allerede kommet snø og med hvit
hare som trøkka noe inn i hel...... var det ikke noen lett oppgave for
hundene, men vi hadde allikevel uttak og jakt hver dag, selv om vi hadde
problemer med særlig en hare som vi hver gang fik tap på etter 5-6 min.Den
fikk klengenavnet sauegjerdeslasken. Den ene dagen sto jeg 10 meter fra
uttaket da ho Boya tok ut. Haren passerte meg i minst 50 km/t, Jeg ropte på
Frank som sto 400 meter lenger mot gjerde at han kom, men han fikk aldri opp
hagla fort nokk og han svarte meg han passerte meg i minst 250 km/t, synd
for den haran ville vi til livs. |
 |
Det var kjempevær hele tiden, med lange dager
og selv om vi hadde med ungdommen, var det ikke bare hundene som slokna da
vi kom tilbake på hytta. |
