Hedalen 2006 andre sesong i jaktparadiset.

 

18-08-2006 og endelig er vi tilbake i Hedalen og en ny jaktsesong starter om 3 dager. Ho Tyrimor var veldig spendt på hvordan det var stelt med Kyribua, da vi ikke kadde vært der på 8 måneder, men bortsett fra to bokser med lettøl som var eksplodert i det ene kjøkkenskapet var det bare velstand. Lettøl det er farlig det, det er bedre med øl det er frostveske i, det fryser ikke så fort, og da går det som regel mye bedre alt ting, bare en har vett til å vente med å drikke det til jaktturen er over. Den tiden er heldigvis en saga blott i hvert fall sammen med oss da det skulle væra en uttaker da haren var på beina, samt en jager da hunden hadde jaga til en god premie los, for å avslutte med en dotsup da haren var skutt. Nei nå sitter jeg å drømmer meg bort, vi får vente til Mandagen og se om det er så bra med hare som sjefen skjøl han Tor påstår, jeg gleder meg allerede som en guttunge.

 
Tirsdag 22.09. Her sitter Karsten i egne tanker på hvor galt det gikk den første slippdagen.
Vi kom opp mandag kveld og rakk ikke slippe første dagen. Men dagen etter var vi på plass kl. 7.00 men den store jakta uteble. Karsten slapper av etter å ha beisa det lille vi rakk første dagen etter å ha slept 2  hunder samtidig, de søka rundt oss til å begynne med men så lå de utpå i 4-5 timer, ei tabbe jeg ikke gjør igjen, en om gangen heretter, men vi fikk jo tak i dem til slutt.
Mens Karsten beisa skar jeg ut til luke nr 3 og monterte den, slik at det nå er 3  luker med binger både ute og inne. Bayass følger spendt med på hva som skjer, og venter på at det skall bli hans tur i skogen, og det ble det neste dag. Både han og ho Boya fikk prøve seg, Bayass noe overivrig, og fløy og brøla og støta noe helt grusomt slik at jeg kobla han slik at Boya fikk prøvd seg. Boya fikk snart hare på beina og drev den i nesten en time tapsfritt, med kun et par små tap på under 5 minutter i veien som hun utretta nesten med en gang. Etter ei stund fikk så lurt ho til meg med ei karbonade da jeg synes dette var nok den første gangen, dessuten skulle vi jo prøve og gjøra noe på hytta også. Etter å ha spist og slappa av litt ble det også nye spikerslag til villmarkspanel på veggen mot hundebingen, pluss at Karsten satte inn den ruta som falt ut i fjor da han skalla i dørkarmen og ble sittende på gulvet midt inne i hytta, han fikk en ordentlig smell.
Onsdag 06.09 var jeg atter på plass i Hedalen, for å trene hundene, denne gangen hadde jeg med meg 4 hunder, så det var 2 hunder som fikk hver sin økt om dagen slik at alle 4 fikk prøve seg. Boya fikk prøve seg den første dagen og hun hadde hare på beina etter å ha gått i beit i 20 min. Denne hadde hun sammenhengende los på i nesten en time, for så å rote da haren bråstansa da den så bilen (noe nytt) titta en 10-15 sekunder på den før den gjorde en runde rundt meg på den lille haugen jeg sto på bare 5-6 meter fra meg for så og forsvinne oppetter veien. da Boya kom ble det i meste laget for henne, passe på så ikke jeg kom for nær meg, samtidig som haren hadde vært nærmere meg en det Boya ønsket å være, da hun er redd for å bli kobla. Men etter 20 minutter var haran på beina igjen, og det var den til Boya var fornøyd ved 2 tiden, hun hadde haren på beina minst like mye som hun hadde tap over 7 timer, så jeg var svert fornøyd.

På ettermiddagen slapp jeg Bayass fra hytta mens jeg gjorde i stand den 3 bingen og andre ting som burde vært gjort for lenge siden, dette synes ikke Bayass var noe fint og gjorde mest faanskap, i stedet for å finne noe å jaga på. Så kom Morten med Tyriberget`s Casper oppover utpå kveldinga for å være med å trene dagen etter og det blei ikke mer den dagen. Torsdag var vi oppe kl. 06.00 og da kaffen var klar bar det ut for å sleppe. Han Morten var veldig spendt da han ikke hadde fått det helt store ut av de gangene han hadde prøvd i det terrenget han hadde leid på hjemstedet sitt. Jeg hadde denne gangen tatt med meg Era, som aldri hadde fått prøve seg utenfor harebingen om morran. Hun gjorde alle gamle råd og påsegskjønneres ord til skamme, og etter å ha gått i beit i 45 min. var haren på beina, og for et mål det gikk frysninger ned over ryggen på både Morten og meg. Det gikk i 40 min, så var hun innom og fikk ei karbonade og masse ros for så å legga utpå igjen. Etterpå da hun var innom for å sjekke, var hun lik Boya, hun passet på å ha god avstand slik at jeg ikke skulle få kobla henne, hun hadde siden hara på beina nesten like mye som hun hadde tap til kl 2, da reiste vi på hytta og lot henne rå seg selv. Casper hadde også jaget veldig bra, og dersom det hadde vært prøve, er det ikke langt unna en 1. pris hare, noe Morten var kjempefornøyd med da han innrømma at det var 5 gangen han hadde hørt han jage, og han er jo 3 år. Era reiste jeg å henta kl.3 og siden vi hadde vært borte i 1 1/2 time tok hun ikke flere sjanser og lot seg koble. Peewee fikk  også bare løpe rundt ved hytta mens vi jobba han må vente med å få prøvd seg til neste gang, da vi ikke hadde mer tid denne gangen, men han fikk jo se åssen det var ved Kyribua.
Torild, Terje og Topsi etter ei vellyka helg med mange fine loser, bærplokking og litt dugnad på hundehuset.
Lisbergubben fornøyd etter fint opphold, fine loser og litt beising på den 2. veggen på hundehuset.
Kaffelars ved den ene bålplassen tålmodig ventende på Festus.
Trygve og Morten var også på en snarvisitt med sin 10 år gamle Finnestøver, ser ikke bort fra at det blir Beagle neste gang.
Selveste sjefsplassen, Camp Grua, her baker vi poteter og spiser middag hver dag. Alt for å slippe oppvask i kyribua når vi bare er gubber.
Bilde tatt fra Camp Grua og utover mot bommen og bygda, vi ser veien langt borterst i terrenget.
Og så et mot Kyribua den andre veien.